utgang

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

utgang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. passasje man går for å komme ut
  2. slutten på noe
    Ved månedens utgang håper vi at disse målene er nådd.

Etymologi[rediger]

ut- + gang

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein utgang utgangen utgangar utgangane (nynorsk)
en utgang utgangen utganger utgangene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser[rediger]