utilbørlig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
utilbørlig (bokmål/riksmål)
- som strider mod god moral
Etymologi[rediger]
Sammensatt av u + til + børlig.
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
utilbørlig | utilbørlig | utilbørlig | utilbørlige | utilbørlige | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
upassende
|
|
Referanser[rediger]
- «utilbørlig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «utilbørlig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Adverb[rediger]
utilbørlig (bokmål/riksmål)
- på en utilbørlig måte
Etymologi[rediger]
Sammensatt av u + til + børlig.
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
på utilbørlig vis