utilregnelig

Norsk

Adjektiv

utilregnelig (bokmål/riksmål)

1. (om person, løselig brukt) som ikke er ved sine fulle fem; sinnsforvirret, gal
   1. (jus, om person) som ikke kan straffeforfølges på grunn av sin mentale tilstand

Etymologi

Sammensatt av u- + tilregnelig.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
utilregnelig	utilregnelig	utilregnelig	utilregnelige	utilregnelige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
utilregnelig	mer utilregnelig	mest utilregnelig	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

sinnsforvirret

dansk: utilregnelig da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «utilregnelig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «utilregnelig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).