utsending

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

utsending m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. person sendt ut i ærend, på oppdrag, av en annen; delegat
  2. distribusjon av noe
    Posten lovte at utsending av julepost skulle besørges i tide.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei utsending utsendinga utsendinger utsendingene (Bokmål/Nynorsk)
en utsending utsendingen utsendinger utsendingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

Etymologi[rediger]

ut +‎ sending