uttrykk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uttrykk n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. i vid forstand: noko som kommuniserer, ei ovring som kan tolkast, men ikkje så stramt som eit teikn
    1. ordtøke, idiom, ei fast språkleg vending ein tyr til i tilbakevendande tilfelle
      Skipperen kom med noen ramsalte uttrykk da båten gikk ned.
      Det er eit uttrykk som seier at «kjærleik gjer blind»
    2. mine, grimase, ei måte å visa fram andletet på som gjer at folk skjønar kjenslene dine
      Han hadde et stygt uttrykk i øynene.
      Det der uttrykket i fjeset lova ikkje godt.
    3. innleving, engasjement, dei ikkje-verbale ytringane i ei framføring
      Hun sang med et slikt balansert uttrykk.
      Sjølv om biletet var nytt, hadde det eit gamalmodig uttrykk.
    4. ein måte å framføre noko på
      Tilhørerne ga uttrykk for sin anerkjennelse gjennom kraftig applaus.
      Eg eig ikkje uttrykk for det eg kjenner for deg.
    5. ei frase av matematiske symbol
      Disse uttrykkene er ekvivalente.
      Denne formelen er eit uttrykk for frævleiken til dei australske kaninane.

Ordsoge[rediger]

Frå tysk Ausdruck.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
uttrykk uttrykket uttrykk uttrykkene (Bokmål/Riksmål)
uttrykk uttrykket uttrykk uttrykka (Bokmål)
eit uttrykk uttrykket uttrykk uttrykka (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Nærskylde ord[rediger]

Omsetjingar[rediger]


Verb[rediger]

uttrykk

  1. bøyingsform av uttrykke