Hopp til innhold

variant

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

variant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. noe som til en viss grad er annerledes enn noe annet
    Katrine er en variant av Katrina, som igjen kommer av Katarina.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein variant varianten variantar variantane (nynorsk)
en variant varianten varianter variantene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Engelsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

variant (flertall: variants)

  1. variant

Uttale

[rediger]
  • enPR: vâr'ē-ənt, IPA: /ˈvɛɹi.ənt/
  • (UK) IPA: /ˈvɛəɹi.ənt/
  • Lyd: se referanser.

Referanser

[rediger]
  • Cambridge Dictionary [1]