variant
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
variant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- noe som til en viss grad er annerledes enn noe annet
- Katrine er en variant av Katrina, som igjen kommer av Katarina.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein variant | varianten | variantar | variantane | (nynorsk) |
| en variant | varianten | varianter | variantene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
variant (flertall: variants)
Uttale[rediger]
Referanser[rediger]
- Cambridge Dictionary [1]