variant
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]variant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- noe som til en viss grad er annerledes enn noe annet
- Katrine er en variant av Katrina, som igjen kommer av Katarina.
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein variant | varianten | variantar | variantane | (nynorsk) |
| en variant | varianten | varianter | variantene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Engelsk
[rediger]Substantiv
[rediger]variant (flertall: variants)
Uttale
[rediger]Referanser
[rediger]- Cambridge Dictionary [1]