variant

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

variant m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. noe som til en viss grad er annerledes enn noe annet
    Katrine er en variant av Katrina, som igjen kommer av Katarina.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein variant varianten variantar variantane (Nynorsk)
en variant varianten varianter variantene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

variant (flertall: variants)

  1. variant

Uttale[rediger]

  • enPR: vâr'ē-ənt, IPA: /ˈvɛɹi.ənt/
  • (UK) IPA: /ˈvɛəɹi.ənt/
  • Lyd: se referanser.

Referanser[rediger]

  • Cambridge Dictionary [1]