vele

Fra Wiktionary
Se også: velé

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vele

  1. duehale

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
vele velet veler velene (bokmål/riksmål)
vele velet veler vela (bokmål)
eit vele velet vele vela (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

vele (bokmål/riksmål/nynorsk)

vele

  1. å gå rundt uten mål eller mening eller ikke helt ha kontroll med det man gjør

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (Regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vele velær vela har vela [[{{{5}}}]] [[{{{6}}}]] østfolddialekt


Språkbruk[rediger]

Døme[rediger]
  • Hva er'e du velær med 'a?
  • Slutt å vele!
Faste uttrykk[rediger]
  • gå og vele

Andre ord[rediger]

Synonym[rediger]

rote, tøyse

Utbreiing[rediger]

  • Dialekt, østlandet.



Portugisisk[rediger]

Verb[rediger]

vele

  1. Første person entall konjunktiv presens av verbet velar.
  1. Tredje person entall konjunktiv presens av verbet velar.
  1. Tredje person entall imperativ av verbet velar.

Spansk[rediger]

Verb[rediger]

vele

  1. Første person entall konjunktiv presens av verbet velar.
  1. Tredje person entall konjunktiv presens av verbet velar.
  1. Tredje person entall bekreftende imperativ av verbet velar.
  1. Tredje person entall nektende imperativ av verbet velar.