vele
Hopp til navigering
Hopp til søk
- Se også: velé
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
vele
- duehale
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| vele | velet | veler | velene | (bokmål/riksmål) |
| vele | velet | veler | vela | (bokmål) |
| eit vele | velet | vele | vela | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb[rediger]
vele (bokmål/riksmål/nynorsk)
vele
- å gå rundt uten mål eller mening eller ikke helt ha kontroll med det man gjør
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (Regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å vele | velær | vela | har vela | [[{{{5}}}]] | [[{{{6}}}]] | østfolddialekt
| |
Språkbruk[rediger]
Døme[rediger]
- Hva er'e du velær med 'a?
- Slutt å vele!
Faste uttrykk[rediger]
- gå å vele
Andre ord[rediger]
Synonym[rediger]
Utbreiing[rediger]
- Dialekt, østlandet.
Portugisisk[rediger]
Verb[rediger]
vele
- Første person entall konjunktiv presens av verbet velar.
- Tredje person entall konjunktiv presens av verbet velar.
- Tredje person entall imperativ av verbet velar.
Spansk[rediger]
Verb[rediger]
vele
- Første person entall konjunktiv presens av verbet velar.
- Tredje person entall konjunktiv presens av verbet velar.
- Tredje person entall bekreftende imperativ av verbet velar.
- Tredje person entall nektende imperativ av verbet velar.