vele

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: velé

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vele

  1. duehale

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
vele velet veler velene (bokmål/riksmål)
vele velet veler vela (bokmål/riksmål)
eit vele velet vele vela (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

vele (bokmål/riksmål/nynorsk)

vele

  1. å gå rundt uten mål eller mening eller ikke helt ha kontroll med det man gjør

Grammatikk[rediger]

Bøyning (Regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vele velær vela har vela [[{{{5}}}]] [[{{{6}}}]] østfolddialekt


Språkbruk[rediger]

Døme[rediger]
  • Hva er'e du velær med 'a?
  • Slutt å vele!
Faste uttrykk[rediger]
  • gå å vele

Andre ord[rediger]

Synonym[rediger]

rote, tøyse

Utbreiing[rediger]

  • Dialekt, østlandet.

Portugisisk[rediger]

Verb[rediger]

vele

  1. Første person entall konjunktiv presens av velar.
  2. Tredje person entall konjunktiv presens av velar.
  3. Tredje person entall imperativ av velar.

Spansk[rediger]

Verb[rediger]

vele

  1. Første person entall konjunktiv presens av verbet velar.
  1. Tredje person entall konjunktiv presens av verbet velar.
  1. Tredje person entall bekreftende imperativ av verbet velar.
  1. Tredje person entall nektende imperativ av verbet velar.