vergeløs

Norsk

Adjektiv

vergeløs (bokmål/riksmål)

1. som ikke kan forsvare seg selv

Andre former

• vergelaus (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av verge + -løs.

Relaterte termer

• forsvarsløs

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
vergeløs	vergeløs	vergeløst	vergeløse	vergeløse	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

uten evne eller mulighet til å verge seg

dansk: værgeløs da(da) engelsk: defenseless en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: weerloos nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: wehrlos de(de)

Referanser

• «vergeløs» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «vergeløs» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).