villhet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
villhet m og f (bokmål), c (riksmål)
Andre former[rediger]
- villheit (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) villhet | villheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
villhet | villheta | villheter | villhetene | (bokmål/riksmål) |
(en) villhet | villheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en villhet | villheten | villheter | villhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |