vittighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vittighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være vittig.
  2. (tellelig) Morsom kommentar.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra vittig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) vittighet vittigheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
vittighet vittigheta vittigheter vittighetene (bokmål/riksmål)
(en) vittighet vittigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en vittighet vittigheten vittigheter vittighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]