whelp

Engelsk

Substantiv

whelp (flertall: whelps)

1. hvalp
2. obsternasig ungdom; eplekjekk tenåring
3. tann i et tannhjul
4. (foreldet) en type båt

Etymologi

gammelengelsk hwelp, fra urgermansk *hwelpaz (se nederlandsk welp, foreldet tysk Welf, norsk hvalp), fra førgermansk *kʷelbos, fra urindoeuropeisk *gʷelbhos (se gammelkirkeslavisk жрѣбѧ (žrěbę) 'føll', latin vulva, bolva, volba 'skjød', gammelgresk βρέφος (bréphos) 'foster, nyfødt', hettitisk huēlpi 'nyfødt dyr', sanskrit उल्ब (úlba, úlva) 'skjød').

Verb

whelp (tredje person entall presens whelps, presens partisipp whelping, preteritum og perfektum partisipp whelped)

whelp (tredje person entall presens whelps, presens partisipp whelping, preteritum og perfektum partisipp whelped)

1. hvalpe, få unger (om dyr)