ærbødighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ærbødighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Det å være ærbødig.

Etymologi[rediger]

Fra ærbødig + -het.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) ærbødighet ærbødigheta Telles ikke (bokmål)
(en) ærbødighet ærbødigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.