ære

Norsk

Substantiv

ære m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. respekt

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei ære	æra	Telles ikke		(Bokmål/Nynorsk)
	æri			(Nynorsk sideform)
en ære	æren	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• ros
• heder

Oversettelser

respekt, heder

afrikaans: eer af(af) dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) engelsk: honour en(en) finsk: kunnia fi(fi) fransk: honneur fr(fr) m nederlandsk: eer nl(nl) mf

russisk: слава ru(ru) spansk: honor es(es) m svensk: ära sv(sv) tsjekkisk: čest cs(cs) f tysk: Ehre de(de) f

Verb

• ære (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. vise ære, gjøre ære på, hedre

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å ære	ærar	æra	har æra	ære / æra / ær	ærande	(Nynorsk)
å ære	ærer	æra	har æra	ær	ærende	(Bokmål)
å ære	ærer	æret	har æret	ær	ærende	(Bokmål/Riksmål)

Oversettelser

Gjøre ære på, gi ære til

nederlandsk: eren nl(nl)