Hopp til innhold

én

Fra Wiktionary
Se også: en og -en

Norsk

[rediger]

Tallord

[rediger]

én (bokmål/riksmål)


  1. første tall i tallrekken (grunntall 1).
    Jeg har bare én spiker igjen.

Andre former

[rediger]

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt einn < urgermansk *ainaz < urindoeuropeisk *óynos. Beslektet med tysk ein, nederlandsk een, fransk un og russisk один (odin)

Uttale

[rediger]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Se også

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Tallord

[rediger]

én

  1. én



Ungarsk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

én

  1. jeg