Tillegg:Verb i norsk
Ordklasser |
---|
Adjektiv |
Adverb |
Determinativ |
Konjunksjoner |
Subjunksjoner |
Preposisjoner |
Pronomen |
Substantiv |
Verb |
Se også |
Rim-ord |
Verb er ord som uttrykker handlinger.
Bøyning[rediger]
Tider[rediger]
Verb bøyes i norsk etter hvilken tempus (tid) de står i.
- Jeg spiser.
- De svømte over fjorden.
Verbene bøyes i seks ulike former. Noen av disse formene er utgangspunkt for flere tempuser. De seks formene (med eksempler) er
Tempus | eks. spise | eks. spå | eks. gå |
---|---|---|---|
Imperativ | spis | spå | gå |
Infinitiv | spise | spå | gå |
Presens | spiser | spår | går |
Preteritum | spiste | spådde | gikk |
Perfektum partisipp | spist | spådd | gått |
Presens partisipp | spisende | spående | gående |
Utgangspunktet for bøyningen av disse formene er for svake verb en verbstamme, som enten består av infintivsformen eller infinitivsformen der man tar bort -e til slutt i ordet. For å bøye ordet, legger man så til aktuell bøyning. For sterke verb endrer denne stammen seg (ved vokalendring), og mens for uregelrette verb følger ikke bøyningen følger faste mønstre.
Infinitiv[rediger]
Infinitiv er utgangspunktet for verbet, og det er denne formen som står oppført som hovedform i ordbøker.
Infinitiv brukes ofte sammen med andre verb, for å uttrykke noe i en annen tid.
- Jeg begynte å synge.
- Jeg har tenkt å gjøre det på mandag.
Presens[rediger]
Preteritum[rediger]
Presens perfektum[rediger]
Preteritum perfektum[rediger]
Futurum[rediger]
Modi[rediger]
Modi eller modus sier noe om verbets forhold til virkeligheten og intensjoner. I norsk bruker vi hovedsakelig to ulike modi:
- indikativ – beskriver en virkelig handling
- imperativ – påbud, forbud eller oppfordring til noe
I tillegg brukes til en viss grad kondisjonalis (dersom visse vilkår er oppfylt), og i visse uttrykk har man rester av konjunktiv (at man ønsker at noe skal skje, ønskeform).
Indikativ[rediger]
Indikativ beskriver en virkelig handling (fakta, uten å tillegge handlingen noen spesiell mening), og er den vanligste formen.
- Jeg sykler.
- Statsministeren kom på besøk i går.
Imperativ[rediger]
Imperativ brukes til å angi et påbud, et forbud eller en oppfordring.
- Ikke løp i gangene.
- Syng en sang.
- Kom da!
Vanligvis dannes imperativ kun ved verbstammen, dvs. man tar bort e-en fra infinitivsformen.
Verbtyper[rediger]
Kilder[rediger]
- Verb, Wikipedia på bokmål og riksmål.