austavind

Norsk

Substantiv

austavind m (bokmål/nynorsk), c (unormert)

1. Vind som blåser fra aust.

Etymologi

austa + vind

Andre former

• østavind (bokmål/riksmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein austavind	austavinden	austavindar	austavindane	(nynorsk)
en austavind	austavinden	austavinder	austavindene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• sønnavind, vestavind, nordavind

Oversettelser

vind fra aust/øst

dansk: østenvind da(da) c engelsk: easterly en(en), east wind en(en), eastwind en(en) fransk: vent d’est fr(fr) m

svensk: östanvind sv(sv) c tysk: Ostwind de(de) m