sønnavind

Norsk

Substantiv

sønnavind m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Vind som blåser fra sør.

Etymologi

sønna + vind; tidligere sønnenvind i riksmål/moderat bokmål

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sønnavind	sønnavinden	sønnavindar	sønnavindane	(nynorsk)
en sønnavind	sønnavinden	sønnavinder	sønnavindene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• østavind / austavind, nordavind, vestavind

Oversettelser

vind som blåser fra sør

dansk: søndenvind da(da) c engelsk: southerly en(en), south wind en(en), southwind en(en), auster en(en)

svensk: sunnanvind sv(sv) c tysk: Südwind de(de) m