bekjenne
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
bekjenne eller bekjenne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
- Erklære, vedkjenne seg sin religiøse eller politiske tro, overbevisning.
- Jeg har sluttet å bekjenne meg til marxismen.
- Innrømme sin skyld, tilstå.
- (kristendom) Skrifte, fortelle om sine synder til en prest for å få syndsforlatelse.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett, med sammentrekning) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å bekjenne | bekjenner | bekjente | har bekjent | bekjenn | bekjennende | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
vedkjenne seg sin tro
tilstå
skrifte