binder

Se også: Binder

Norsk

Substantiv

binder m (Bokmål), c (Riksmål)

1. person eller maskin som utfører binding
2. murstein som legges på tvers av murflaten for å forhindre utrasninger

Etymologi

Avledet av verbet binde, binde + -er

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en binder	binderen	bindere	binderne	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Eksempler

1. kransebinder, jernbinder

Synonym

lim, klebestoff, sement

Beslekta ord

binde, bind, binding

Oversettelser

person/maskin som binder

Murstein

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Oversettelser som bør sjekkes

engelsk: binder en(en), header en(en), bondstone en(en) tysk: tysk: Binder de(de)

Verb

binder (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Presens av å binde.

Engelsk

Substantiv

binder (flertall: binders)

1. bånd
2. person eller ting som binder
3. binders
4. perm, mappe
5. bokbinder
6. binder eller bindemiddel i bygg (samme betydning som i norsk)
7. bindebjelke
8. jevning (matlaging)
9. platevekster som med røttene forhindrer utvasking av jorda

Etymologi

Avledet av verbet bind, bind + -er

Eksempler

1. the dog is troubling me again, bring me a binder, will you
2. a self-binder
3. a three-ring binder
4. he practises being a binder on his school books

Synonym

glue, bond, adhesive

Beslekta ord

bind, bond, binding