brøk

Norsk

Wikipedia

Substantiv

brøk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (matematikk) Måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein brøk	brøken	brøkar	brøkane	(Nynorsk)
en brøk	brøken	brøker	brøkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Relaterte ord

• teller
• nevner
• brøkstrek
• blandet tall, blanda tall
• rasjonalt tall

Avledete ord

• ekte brøk
• uekte brøk
• stambrøk

Oversettelser

Oversettelser

dansk: brøk da(da) c engelsk: fraction en(en)

svensk: bråk sv(sv) n tysk: Bruch de(de) m