datter

Norsk

Substantiv

datter m og f (Bokmål), c (Riksmål)

1. Jente som er barnet til noen, jente sett i forhold til foreldrene.

   Jeg traff dattera hennes i går.

Andre skrivemåter

• dotter (Nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt dóttir.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en datter	datteren	døtre	døtrene	(Bokmål/Riksmål)
ei datter	dattera	døtre	døtrene	(Bokmål)
		døtrer	døtrene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• datterdatter, dattersønn
• eldstedatter, yngstedatter
• stedatter
• svigerdatter

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: daughter en(en) litauisk: duktė lt(lt) f

spansk: hija es(es) f svensk: dotter sv(sv) c tysk: Tochter de(de)