jente

Norsk

Substantiv

jente m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Et ungt menneske av hunkjønn.
2. Et ugift menneske av hunkjønn.

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei jente	jenta	jenter	jentene	(Bokmål/Nynorsk)
ei jenta	jenta	jentor	jentone	(Nynorsk sideform)
en jente	jenten	jenter	jentene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

(DialektUnormert) Vikværsk:
ei jente - jenta - jenter - jentene
e jente - jentæ - jenter - jentene
(DialektUnormert) Trøndersk/nordlandsdialekt/finnmarksdialekt:
ei jente - jenta - jenta - jentan

Synonymer

• pike

Antonym

• gutt

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: meisie af(af) dansk: pige da(da) engelsk: girl en(en) fransk: fille fr(fr) litauisk: mergaitė lt(lt) nederlandsk: meid nl(nl) f, meisje nl(nl) n

portugisisk: menina pt(pt) russisk: девочка ru(ru), девушка (ru) spansk: chica es(es) f svensk: tjej sv(sv) tsjekkisk dívka cs(cs), holka cs(cs) tysk: Mädchen de(de)