dyrke

Norsk

Verb

dyrke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt dýrka, fra dýrr («dyr, verdifull»). Se også svensk dyrka.

1. bearbeide et stykke jord så det kan gi avlinger

   Bonden hadde dyrket opp myra til å bli et fruktbart jorde.

2. få planter til å gro, få mikroorganismer til å vokse i et vekstmedium

   Man kan dyrke blomkarse på en bomullsdott.

3. være med i en organisert idrett, beskjeftige seg engagert med noe

   Jeg dyrket speideren da jeg var gutt.

4. tilbe en gud, praktisere en religion

   Du kan dyrke hvilken gud du vil for meg.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å dyrke	dyrkar	dyrka	har dyrka	dyrke / dyrka / dyrk	dyrkande	(Nynorsk)
å dyrke	dyrker	dyrka	har dyrka	dyrk	dyrkende	(Bokmål)
å dyrke	dyrker	dyrket	har dyrket	dyrk	dyrkende	(Bokmål/Riksmål)