dyrke

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

dyrke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt dýrka, fra dýrr («dyr, verdifull»). Se også svensk dyrka.


  1. bearbeide et stykke jord så det kan gi avlinger
    Bonden hadde dyrket opp myra til å bli et fruktbart jorde.
  2. planter til å gro, få mikroorganismer til å vokse i et vekstmedium
    Man kan dyrke blomkarse på en bomullsdott.
  3. være med i en organisert idrett, beskjeftige seg engagert med noe
    Jeg dyrket speideren da jeg var gutt.
  4. tilbe en gud, praktisere en religion
    Du kan dyrke hvilken gud du vil for meg.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å dyrke dyrkar dyrka har dyrka  dyrke / dyrka / dyrk dyrkande (Nynorsk)
å dyrke dyrker dyrka har dyrka  dyrk dyrkende (Bokmål)
å dyrke dyrker dyrket har dyrket  dyrk dyrkende (Bokmål/Riksmål)