enighet
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
enighet m (Bokmål), c (Riksmål)
- Egenskapen å være enig.
- Resultatet av å være enig.
- Se også: Google enighet (Bøker • Grupper • Akademisk • Nyhetsarkiv)
[rediger] Etymologi
[rediger] Uttale
[rediger] Antonymer
[rediger] Andre former
- einigheit (Nynorsk)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en enighet | enigheten | enigheter | enighetene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei enighet | enigheta | enigheter | enighetene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
egenskapen av å være enig
resultatet av å være enig