felleskjønn

Norsk

Wikipedia

Substantiv

felleskjønn n (bokmål/riksmål)

1. (grammatikk) grammatisk kjønn/genus i bl .a. moderat bokmål og riksmål. Oppsto gjennom et sammenfall av hunkjønn og hankjønn.

Etymologi

felles + kjønn

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

• utrum

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) felleskjønn	felleskjønnet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

grammatsk kjønn

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: fælleskøn da(da) n engelsk: common gender en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: utrum sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «felleskjønn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «felleskjønn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.