forgå
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
forgå (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bukke under, bli til intet
- Slik forgår verdens herlighet (sic transit gloria mundi)
- (alderdommelig) forsvinne
- (med indirekte objekt) forsvinne for
forgå seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjøre noe moralsk forkastelig
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (sterkt) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å forgå | går | forgikk | har forgått | forgå | forgående | forgås | (bokmål/riksmål) |
å forgå | forgår | forgjekk | har forgått | forgå | forgåande | gåast | (nynorsk) |
Oversettelser[rediger]
gå til grunne
forbryte seg
Referanser[rediger]
- «forgå» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «forgå» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).