fornem
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
fornem (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (oftest om personer) Som er noe av betydning, som har eller tilhører en (høyere) klasse.
- Så ropte han på hoffmannen sin, som var så fornem at når noen som var under ham i rang, våget å snakke til ham eller spørre om noe, svarte han ikke annet enn “P!” og det betyr jo ingenting. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Så ropte han på hoffmannen sin, som var så fornem at når noen som var under ham i rang, våget å snakke til ham eller spørre om noe, svarte han ikke annet enn “P!” og det betyr jo ingenting.
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
fin, distingvert, aristokratisk
Relaterte termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
fornem | fornem | fornemt | fornemme | fornemme | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
fornem | meir fornem | mest fornem | (nynorsk) |
fornem | mer fornem | mest fornem | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
fin, av betydning