fin

Norsk

Adjektiv

fin (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
fin	fin	fint	fine	fine	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
fin	finere	finest	(Bokmål/Riksmål)
fin	finare	finast	(Nynorsk)

Synonymer

• edel

Fransk

Uttale

• IPA: /fɛ̃/
• SAMPA: /fE~/

Adjektiv

fin m (f fine, m flertall fins, f flertall fines, adverb finement)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Adverb

fin

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

   Écrire fin

Substantiv

fin f (flertall fins)

1. slutt

Beslektede ord

1. finir

Homonymer

• faims → se faim
• feins, feint, feints → se feindre
• feints → se feint