finne

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

finne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) Person fra Finland eller finsktalende person.
  2. Styre-/fremdriftsorgan hos fisk og sjøpattedyr, ryggfinne.
  3. Betennelse med verk i huden; akne.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein finne finnen finnar finnane (nynorsk)
finne finnen finner finnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

(person fra Finland) kven
(fremdriftsorgan) ugge (på fisk)
(betennelse) akne, filipens, kvise

Oversettelser[rediger]

"Nymfene finner Orfeus' hode", et maleri av John William Waterhouse

Verb[rediger]

finne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å oppdage eller komme over noe som er søkt etter.
  2. Å påpeke noe.
    Jeg kan ikke finne noen feil ved ditt resonnement.
  3. Å bestemme at, danne en oppfattelse at.
    Forskerne finner omega 3-syre mindre effektivt enn tidligere antatt.
  4. (jus) Å avgjøre et skyldspørsmål.
    Retten finner den tiltalte skyldig på alle punkter.

Etymologi[rediger]

Av norrønt finna.

Synonymer[rediger]

(lete opp) avdekke, avsløre , hitte, komme over, oppdage, oppspore, , se
(påpeke) oppdage, se
(peke på muligheten at) anse
(avgjøre) avgjøre, treffe domsavsigelse

Beslektede termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å finne finner fant har funnet finn finnende finnes (bokmål/riksmål)
å finne finn fann har funne finn, finne finnande finnast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]