fort

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Grammatikk 1.2 Adverb

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

fort n

1. Et selvstendig festningsverk.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et fort	fortet	fort	fortene	(bokmål)
et fort	fortet	fort	forta	(bokmål)
eit fort	fortet	fort	forta	(nynorsk)
eit fort	fortet	fort	forti	(nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Adverb

fort

1. På en rask måte; hurtig, raskt.
2. Lett eller enkelt.