forutsetning
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
forutsetning m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- noe som må være tilstede for at noe annet skal kunne skje; en nødvendig del av omgivelsene; betingelse
- Det er en forutsetning for god innsats å møte uthvilt.
- Forutsetningen er at du har betalt billett.
- generelt gode muligheter
- Han har forutsetninger for å nå langt.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en forutsetning | forutsetningen | forutsetninger | forutsetningene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei forutsetning | forutsetninga | forutsetninger | forutsetningene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
nødvendig del
|
mulighet
[rediger] Synonym
- føresetnad (Nynorsk)
- kvalifikasjon, kompetanse, utgangspunkt, bakgrunn, teori, reservasjon, prinsipp, premiss, aksiom, postulat, klausul, fundament, basis, arbeidshypotese, vilkår, krav (Bokmål/Nynorsk)
- betingelse, forbehold, nødvendighet, antakelse, anlegg (Bokmål)