framsnakke

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

framsnakke (bokmål/riksmål/nynorsk)

(nyord) å snakke positivt og hyggelig om noen som ikke er til stede.

Etymologi[rediger]

Ordet er dannet som et antonym for baksnakke, preposisjonen bak- har blitt erstattet av sitt antonym fram.

Mens «baksnakke» betyr å snakke om noen bak vedkommendes rygg uten at denne vet om det, kunne «framsnakke» forstås som å snakke om noen foran vedkommende, slik at denne er klar over hva som blir sagt, uavhengig av om det som blir sagt er positivt eller negativt. Ordet brukes ikke på denne måten.

Andre former[rediger]

fremsnakke (bokmål/riksmål)

Beslektede termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å framsnakke, framsnakka	framsnakkar	framsnakka	har framsnakka	framsnakk, framsnakke, framsnakka	framsnakkande	framsnakkast	(nynorsk)
å framsnakke	framsnakker	framsnakka	har framsnakka	framsnakk	framsnakkende	framsnakkes	(bokmål)
å framsnakke	framsnakker	framsnakket	har framsnakket	framsnakk	framsnakkende	framsnakkes	(bokmål/riksmål)