ganger
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
ganger m (Bokmål), c (Riksmål)
- (foreldet) hest, ridehest
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en ganger | gangeren | gangere | gangerne | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Substantiv [rediger]
Ubestemt flertall av gang.
