høyslette

Wikipedia på bokmål/riksmål: høyslette – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

høyslette m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (geografi) større, høytliggende, jevne flater i et landskap, der de relative høydeforskjellene er små.

Andre former

• høgslette (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av høy + slette.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
høyslette	høysletten	høysletter	høyslettene	(bokmål/riksmål)
høyslette	høysletta	høysletter	høyslettene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

platå

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: high plain en(en), plateau en(en), tableland en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: haut plateau fr(fr) m italiensk: altopiano it(it) m, altipiano it(it) m

nederlandsk: hoogvlakte nl(nl) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: altiplano es(es) m svensk: högplatå sv(sv) tysk: Hochebene de(de) f

Referanser

• «høyslette» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «høyslette» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).