heis

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Bøyning 1.1.2 Oversettelse

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

heis m

1. Innretning til å transportere ting eller personer vertikalt (opp og ned).

   Huset har en heis.

   Heisen står.

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein heis	heisen	heisar	heisane	(nynorsk)
en heis	heisen	heiser	heisene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Oversettelse