helt
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Adverb
helt
[rediger] Etymologi
[rediger] Oversettelser
[rediger] Substantiv
helt m
- person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode.
[rediger] Andre former
- heltinne (for en kvinne)
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein helt | helten | heltar | heltane | (nynorsk) |
| en helt | helten | helter | heltene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||