helt

Norsk (bokmål)

Adjektiv

helt (Bokmål/Riksmål) (Bokmål/Riksmål)

1. intetkjønn av hel

Adverb

helt (Bokmål/Riksmål)

1. totalt, fullstendig

Andre former

• heilt (Nynorsk)

Etymologi

hel + -t

Oversettelser

Totalt, fullstendig

engelsk: entirely en(en) fransk: tout fr(fr)

svensk: helt sv(sv) tysk: ganz de(de)

Norsk

Substantiv

helt m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode.

Andre former

• heltinne (for en kvinne)

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein helt	helten	heltar	heltane	(Nynorsk)
en helt	helten	helter	heltene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord

• heltemodig

Oversettelser

person som har utført en stordåd

engelsk: hero en(en) fransk héros fr(fr) m

svenak: hjälte sv(sv) c tysk: Held de(de) m

Svensk

Adjektiv

helt

1. intetkjønn av hel

Adverb

1. helt