hytte
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Verb
- En form for truing. Gjenntatt heving og risting av f.eks. en stokk eller en paraply. Ofte brukt 'før i tiden' bl.a. av eldre kvinner og menn, - og da vanligvis overfor barn.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å hytte | hyttar | hytta | har hytta | hytte / hytta / hytt | hyttande | (Nynorsk) | |
| å hytte | hytter | hytta | har hytta | hytt | hyttende | (Bokmål) | |
| å hytte | hytter | hyttet | har hyttet | hytt | hyttende | (Bokmål/Riksmål) | |
