hytte

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

  1. En form for truing - å hytte. Gjentatt heving og risting av f.eks. en stokk eller en paraply. Ofte brukt 'før i tiden' bl.a. av eldre kvinner og menn, - og da vanligvis overfor barn. Man kan også hytte med neven.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å hytte hyttar hytta har hytta  hytte / hytta / hytt hyttande (Nynorsk)
å hytte hytter hytta har hytta  hytt hyttende (Bokmål)
å hytte hytter hyttet har hyttet  hytt hyttende (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

true