bygning

Norsk

Substantiv

bygning

1. En struktur med tak og vegger, slik som et hus, en skole, en butikk eller fabrikk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en bygning	bygningen	bygninger	bygningene	(Bokmål)
ein bygning	bygningen	bygningar	bygningane	(Nynorsk)
ei bygning	bygninga	bygninger	bygningene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

Av bygge + -ing.

Oversettelser

• fransk: bâtiment fr(fr) m, immeuble m ^(fr)