jypling
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
jypling m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- en som prøver seg på noe uten å være erfaren eller gammel nok
- Den jyplingen ville være med gamlekara på jakt.
- Se også: Google jypling (Bøker • Grupper • Akademisk • Nyhetsarkiv)
[rediger] Etymologi
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein jypling | jyplingen | jyplingar | jyplingane | (Nynorsk) |
| en jypling | jyplingen | jyplinger | jyplingene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
[rediger] Oversettelser
uerfaren viktigper