kalle

Norsk

Verb

kalle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. gi eller bruke et navn på noe(n)
2. rope, be om noens oppmerksomhet, be dem komme

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å kalle	kallar	kalla	har kalla	kalle / kalla / kall	kallande	(Nynorsk)
å kalle	kaller	kalte	har kalt			(Bokmål/Riksmål)

Oversettelser

gi/bruke navn

dansk: kalde da(da) engelsk: call en(en) svensk: kalla sv(sv) tysk: nennen de(de)

rope på

dansk: kalde da(da) engelsk: call en(en) svensk: kalla sv(sv) tysk: rufen de(de), herbeirufen de(de)