kanon

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Våpenet kanon (1)

kanon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. større våpen brukt i krig, eldre kanoner for å skyte kanonkuler/krutt med
  2. større apparat brukt til å skyte ut noe (eks. snøkanon)
  3. samling religiøste skrifter
    Bibelens kanon
  4. samling viktige kulturelle verk
    den litterære kanon
  5. (typografi) skriftgrad, skriftstørrelse
  6. (moderne) apparat brukt til å forstørre bilde/film slik at det kan vises på vegg eller lerret; projector
  7. (musikk) en sang som synges gjentatte ganger, hvor de som synger begynner sangen på et ulikt sted i sangen; kanonsang
  8. (fiksjon) et verk som innen sitt fiktige univers er akseptert som offisielt

Etymologi[rediger]

Via engelsk fra gammelfransk, fra latin canōn, fra gammelgresk κανών («målestav»)

Avledede termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kanon kanonen kanonar kanonane (nynorsk)
en kanon kanonen kanoner kanonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: kanon og Wikipedia på nynorsk: kanon – leksikonoppføringer


Adjektiv[rediger]

kanon (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sterkt beruset; veldig full (ved å ha drukket mye alkohol)

Adjektiv 2[rediger]

kanon (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. veldig bra

Etymologi[rediger]

Fra svensk kanon.

Sammensetninger[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

kanon

  1. kanon (alle betydningene)



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

kanon

  1. kanon (alle betydningene)