kanon

Våpenet kanon (1)

Norsk

Wikipedia på bokmål: kanon og Wikipedia på nynorsk: kanon – leksikonoppføringer

Substantiv

kanon m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. større våpen brukt i krig, eldre kanoner for å skyte kanonkuler/krutt med
2. større apparat brukt til å skyte ut noe (eks. snøkanon)
3. samling religiøste skrifter

   Bibelens kanon

4. samling viktige kulturelle verk

   den litterære kanon

5. (typografi) skriftgrad, skriftstørrelse
6. (moderne) apparat brukt til å forstørre bilde/film slik at det kan vises på vegg eller lerret; projector
7. (musikk) en sang som synges gjentatte ganger, hvor de som synger begynner sangen på et ulikt sted i sangen; kanonsang
8. (fiksjon) et verk som innen sitt fiktige univers er akseptert som offisielt

Avledede ord

• kanonkule
• kanonball

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kanon	kanonen	kanonar	kanonane	(Nynorsk)
en kanon	kanonen	kanoner	kanonene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Våpen

dansk: kanon da(da) engelsk: canon en(en)

spansk: cañón es(es) m svensk: kanon sv(sv)

Samling av bibelske skrifter

dansk: kanon da(da) engelsk: canon en(en)

nederlandsk: canon nl(nl) svensk: kanon sv(sv)

Samling av kulturelle verk

dansk: kanon da(da)

svensk: kanon sv(sv)

Musikkstykke

engelsk: canon en(en) italiensk: canone it(it) m nederlandsk: canon nl(nl) m

russisk: канон ru(ru) svensk: kanon sv(sv) tysk: Kanon de(de) m

Fiksjon, fakta anerkjent som offisielle

dansk: kanon da(da) engelsk: canon en(en)

svensk: kanon sv(sv)

Adjektiv

kanon (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. sterkt beruset; veldig full (ved å ha drukket mye alkohol)

Dansk

Substantiv

kanon

1. kanon (alle betydningene)

Svensk

Substntiv

kanon

1. kanon (alle betydningene)