kelner

Norsk

Substantiv

kelner m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Person som serverer og varter opp under et måltid.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kelner	kelneren	kelnerar	kelnerane	(Nynorsk)
en kelner	kelneren	kelnere	kelnerne	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• servitør

Oversettelser

Person som serverer under et måltid

afrikaans: kelner af(af), kelnerin af(af)

engelsk: waiter en(en) tysk: Kellner de(de) m, Ober de(de) m

Afrikaans

Substantiv

kelner (flertall: kelners)

1. kelner

Se også

• kelnerin (kvinnelig kelner)