kriger

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kriger m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Person beredt til krig
  2. Person som utviser stor innsats og viljestyrke
    Han er en skikkelig kriger på fotballbanen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en kriger krigeren krigere krigerne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

kriger (Bokmål/Riksmål)

  1. Ubestemt flertall av krig.