person
Fra Wiktionary
- ==Norsk==
Innhold |
[rediger] Substantiv
person m
[rediger] Forklaring
- Et menneske slik det opptrer i en sosial sammenheng
- En enhet som juridisk sett svarer til et menneske, juridisk person.
- Bøyningsform for pronomen.
- En litterær skikkelse.
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein person | personen | personar | personane | (nynorsk) |
| en person | personen | personer | personene | (bokmål/riksmål) |
[rediger] Eksempel
- En person omkom i trafikkulykke i Hordaland. (1/bm)
- Jeg hater den personen jeg var. (1/bm)
- Tre personar vart pågripne av politiet i Kinsarvik på onsdag. (1/nn)
- Du er det personlege pronomenet i andre person. (3/nn)
- Hamlet er dramaets hovedperson. (4/bm)
[rediger] Sitat
- «Han er en underlig person.»
- Inger Hagerup. Min onkel triller piller.
[rediger] Oversettinger
[rediger] Synonym
menneske, karakter, skikkelse, individ, type, figur
[rediger] Etymologi
Muligens fra etruskisk phersu, maske
via latin persona, teatermaske, således rolle, karakter
via norrønt: persona.
[rediger] Sammensatte ord
enkeltpersonforetak, persondyrkelse, personlighet, personasje, hovedperson
[pl:person]]
