krig

Norsk

Substantiv

krig

1. konflikt som utkjempes med vold, væpnet konflikt, som oftest mellom større grupper.
2. (overført) utkjemping av uenigheter av ulike slag, men ikke nødvendigvis utkjempet med vold og i samme alvorlighetsgrad, særlig i sammensetninger.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein krig	krigen	krigar	krigane	(Nynorsk)
en krig	krigen	kriger	krigene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

ufred, feide

Beslektede ord

• krige
• kriger (bokmål), krigar (nynorsk)

Avledede ord

(væpnet konflikt)

• borgerkrig
• frigjøringskrig
• hellig krig
• lynkrig
• religionskrig
• skyttergravskrig
• uavhengighetskrig
• utmattelseskrig
• verdenskrig

(overført)

• ordkrig
• priskrig

Oversettelser

konflikt som utkjempes med vold

dansk: krig da(da) c engelsk: war en(en) c finsk: sota fi(fi) fransk: guerre fr(fr) f

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: krig sv(sv) n tysk: Krieg de(de) m

Verb

krig

1. Imperativ av å krige.

Dansk

Substantiv

krig c

1. krig

Svensk

Substantiv

krig n

1. krig