feide

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

feide m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (foreldet) Krig
  2. Ordstrid

Synonymer[rediger]

Homonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein feide feiden feidar feidane (Nynorsk)
en feide feiden feider feidene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

feide (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
  2. bli svakere, falme, blekne, forgå
    • Lyden feidet ut da læreren kom opp på scenen.

Andre former[rediger]

  • fade (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra engelsk. Se fade.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å feide feidar feida har feida  feide / feida / feid feidande (Nynorsk)
å feide feider feida har feida  feid feidende (Bokmål)
å feide feider feidet har feidet  feid feidende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

feide (Bokmål/Riksmål)

  1. Preteritum av feie.