land

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Land

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: land og Wikipedia på nynorsk: land – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

land n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. område(r) av Jordens overflate som ikke er dekket av vann
  2. stykke jord, mark
    Vi fikk tildelt femti mål jord da vi kom til Amerika.
  3. (bestemt form) ikke byen, områdene borte fra storbyer
    Vi lever på landet.
  4. stat
    Norge er et land i Europa
  5. nasjon

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et land landet land landene (Bokmål/Riksmål)
et land landet land landa (Bokmål)
eit land landet land landa (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

land (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av lande.



Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

land (flertall: lande)

  1. land område uten vann
  2. land, landområde, mark
  3. land, stat
  4. landet, områder som ikke er storby
  5. hjemland

Verb[rediger]

om te land (fortid: geland)

  1. lande, landsette



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

land n

  1. land (alle betydninger)

Avledede ord[rediger]

Verb[rediger]

land

  1. imperativ av lande



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

land (flertall: lands)

  1. land område uten vann
  2. land en eier selv, hvor en selv kan bygge etc. etter eget ønske
  3. land (stat), region
  4. hjemland
  5. område egnet for jordbruk

Synonymer[rediger]

Verb[rediger]

land

  1. lande
  2. komme til hvile
  3. bringe til land
  4. levere
  5. sikre, skaffe (seg)



Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

land

  1. land (område)

Avledede ord[rediger]

Verb[rediger]

land

  1. verbform av landen



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

land

  1. land (områder som ikke er dekket av vann)
  2. land, stat