lange

Norsk

Verb

lange (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. forflytte seg med lange skritt

   - Sånn som du langer i vei, klarer jeg ikke å holde følge!

   Han langet ut for å ha håp om å rekke toget.

2. (gjerne om tunge ting og/eller over litt avstand): sende, gi

   Lærlingen langet murstein til en som sto på første trinn av stillaset.

3. med ut (og oftest mot): slå til; gå til angrep på
4. selge narkotiske stoffer og alkohol (utenom lovlige kanaler)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å lange, langa	langar	langa	har langa	lang, lange, langa	langande	langast	(nynorsk)
å lange	langer	langa	har langa	lang	langende	langes	(bokmål)
å lange	langer	langet	har langet	lang	langende	langes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

selge rusmidler ulovlig

fransk: dealer fr(fr)

tysk: dealen de(de)

Adjektiv

lange (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av lang
2. bøyningsform av lang