lege

Norsk

Substantiv

lege m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. medisinsk person

Andre former

• lækjar (Nynorsk)

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein lege	legen	legar	legane	(Nynorsk)
en lege	legen	leger	legene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

doktor

Oversettelser

Medisinsk person

engelsk: doctor en(en), physician en(en) fransk: médecin fr(fr) gresk: ιατρός el(el) m, γιατρός el(el) m

russisk: врач ru(ru), медик ru(ru) spansk: médico es(es) m, médica es(es) f svensk: läkare sv(sv) tysk: Arzt de(de) m, tysk: Ärztin de(de) f

Verb

lege (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. å gjøre frisk

Bøyning

• Bokmål

å lege - leger - leget - har leget

• Nynorsk

Oversettelser

Å gjøre frisk

engelsk: heal en(en), cure en(en)

russisk: заживать ru(ru) svensk: läka sv(sv)

Dansk

Verb

lege

1. leke

Interlingua

Substantiv

lege

1. lov