loft
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
loft n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Rom øverst i en større bygning, brukes ofte til lagring.
- Hus fra middelalderen, beregnet som bolig, bygd i to etasjer med utvendig trapp.
[rediger] Etymologi
Fra norrønt lopt, samme som luft
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et loft | loftet | loft | loftene | (Bokmål/Riksmål) |
| et loft | loftet | loft | lofta | (Bokmål) |
| eit loft | loftet | loft | lofta | (Nynorsk) |
| lofti | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
